Årsrapporter

Hele denne rapporten - og rapporter tre år tilbake - kan lastes ned som PDF via lenkelisten. Ta kontakt med Det kongelige hoff dersom det er behov for eldre utgaver.

Årsrapporten 2022

For Kongefamilien og Det kongelige hoff har markeringen av Hennes Kongelige Høyhet Prinsesse Ingrid Alexandras myndighetsdag vært den viktigste begivenheten i 2022. En dag vil Prinsessen fylle rollen som Norges statsoverhode, og i forbindelse med myndighetsdagen besøkte Prinsessen Stortinget, Regjeringen og Høyesterett, samt deltok som observatør i statsråd på Slottet. På grunn av pandemirestriksjoner i januar ble selve feiringen gjennomført i juni, med Regjeringens festmiddag på Deichman hovedbibliotek og Kongeparets gallamiddag på Slottet.

Da Norge åpnet etter pandemien kunne Kongehusets medlemmer igjen møte mennesker over hele landet, og i 2022 har de besøkt 10 av landets fylker og 37 kommuner. I tillegg deltok de på flere hundre enkeltaktiviteter, og var vertskap for arrangementer på Slottet og Skaugum. De internasjonale reisene på vegne av Norge ble også gjenopptatt, blant annet til Sverige, Danmark, Island, Grønland, USA, Italia og Kenya. Slottet kunne endelig åpne dørene for omvisninger igjen, og i løpet av åtte sommeruker kom det mer enn 43 000 besøkende til Slottet. I tillegg ønsket mer enn 20 000 personer å oppleve de to utstillingene i Dronning Sonja KunstStall: «Kongens biler» og «Åpne dører».

I Norge omfatter Kongehusets medlemmer Kongeparet, Kronprinsparet og Prinsesse Ingrid Alexandra. I tillegg utfører Prinsesse Astrid, fru Ferner enkelte offisielle oppdrag. I november 2022 besluttet Prinsesse Märtha Louise, i samråd med Kongen og den nærmeste familien, at hun på det nåværende tidspunkt ikke lenger skal utføre offisielle oppgaver for Kongehuset. Med dette ønsker hun å bidra til at skillet mellom hennes næringsvirksomhet og hennes plass i Kongefamilien blir tydeligere.

Året 2022 ble også for Kongehuset preget av de krisene og den geopolitiske situasjonen verden og Europa står i. Gjennom året har de deltatt på en rekke arrangementer og møtt mennesker som er direkte berørt av krigen i Ukraina. Da terroren rammet Pride-markeringen i Oslo i juni, deltok Kongehuset i sørge- og minnemarkeringer.

Krigen og krisene i Europa påvirket Norge og dermed også driften ved Det kongelige hoff. De høye prisene – særlig strømprisene – endret kostnadsbildet. Gjennom tiltak som har redusert strømforbruket ved Slottet med om lag 10 prosent gjennom vinteren, samt omprioriteringer og sparetiltak på andre områder, er det funnet inndekning for merkostnadene i 2022.

Sikkerhetsprosjektet

Det er de siste årene gjennomført et omfattende sikkerhetsprosjekt ved de kongelige eiendommene, som i hovedsak dreier seg om objektsikring av eiendommer og parker. I 2022 ble store deler av disse arbeidene sluttført og vil endelig ferdigstilles i 2023. Arbeidene har blitt en del forsinket, og i 2022 ble kostnadsrammen oppjustert i tråd med nye prognoser. Prosjektet ble i nysalderingen finansiert opp til ny kostnadsramme på 800 millioner kroner, og alle de gjenstående arbeidene vil bli gjennomført med midlene som har blitt tilført fra statsbudsjettet.

Årsregnskapet

Årsregnskapet for Den kongelige civilliste viser et overskudd på 63,6 millioner kroner sammenholdt med årets bevilgning. Årsaken til overskuddet er bevilgninger til sikkerhetsprosjektet som først vil komme til utbetaling og kostnadsføres i 2023. Sikkerhetsprosjektet ved de kongelige eiendommene viser derfor et regnskapsmessig overskudd i 2022 på 92,7 millioner kroner. Driftsregnskapet for Det kongelige hoff viser et regnskapsmessig underskudd på 27,17 millioner kroner. Årsaken til dette er i hovedsak at 31 millioner kroner ble overført fra Det kongelige hoffs driftsreserve til sikkerhetsprosjektet, for å dekke inn deler av oppjustert kostnadsramme i prosjektet.

Det kongelige hoffs årsrapport med årsberetningen for 2022 er overlevert til Stortingets presidentskap, Kommunal- og distriktsdepartementet og Riksrevisjonen.