To main content

Statsbesøk fra Irland: Tale under gallamiddagen

H.M. Kongens tale ved gallamiddag på Det Kongelige Slott i anledning statsbesøk fra Irland, oktober 2008.

Deres Eksellense og Dr. Martin McAleese,

Ærede gjester,
Mine damer og herrer,

Det er en stor glede for Dronningen og meg å ønske Deres Eksellense og Dr. Martin McAleese velkommen til Norge. Etter et interessant og minnerikt statsbesøk til Irland i 2006 er det svært hyggelig å kunne motta Irlands president på gjenbesøk i vårt land. Jeg føler meg sikker på at besøket vil bidra til å ytterligere styrke de gode relasjonene som er bygget mellom våre to land.

Irland og Norge har mye felles; geografisk, politisk og kulturelt. Vi befinner oss begge i Europas nordvestre periferi, langt ute mot havet, i et ofte ugjestmildt klima. Vi er begge unge nasjoner, men med historisk sterk tilknytning til våre land. Vi har begge opplevd okkupasjon og frigjøring. Vi har begge en lang og levende kulturhistorie. Og som selvstendige land har vi begge opplevd en imponerende økonomisk utvikling.

Dronningen og jeg ble minnet om disse fellestrekkene da vi besøkte Irland for to år siden. Både på det politiske, økonomiske og kulturelle området var det klart at det er et stort potensiale for samarbeid. Og mye skjer allerede. I europapolitisk sammenheng er vi nære partnere i EØS-samarbeidet og, ikke minst, i felles deltakelse i EUs nordiske innsatsstyrke. Innenfor FN har vi begge lang erfaring med deltakelse i FNs fredsbevarende styrker. Vi har ofte samme tilnærming i andre multilaterale spørsmål, som utviklingsspørsmål, nedrustning og rustningskontroll. Osloprosessen som har arbeidet for et internasjonalt forbud mot visse typer klasebomber kulminerte i en konvensjon i Dublin i mai. Også her har vi jobbet tett sammen, og jeg gratulerer Irland med å ha loset denne viktige og utfordrende prosessen i mål.

På det økonomiske området er det også økende aktivitet. Vårt besøk til Irland i 2006 viste at det økonomiske samarbeidet ofte dreier seg om de marine og maritime områdene. Konferansen om ”Maritime Governance” ved National Maritime College of Ireland i Cork var svært vellykket. Det samme var konferansen om veterinærspørsmål på University College Dublin. Jeg er kjent med at de kontakter som ble etablert som følge av disse konferansene er blitt fulgt opp på en god måte.

Under vårt besøk til Irland fikk Dronningen og jeg også gleden av å konstatere at den kulturelle utvekslingen mellom våre land er tett og god. Den interesse som Ibsen-seminaret på Trinity College, Ibsen-utstillingen på National Library of Ireland og smykkeutstillingen på Cork City Museum ble møtt med, bekreftet dette. Også disse arrangementene skapte nye ideer og nye initiativ.

President,
Et felt hvor det allerede er en spennende og lovende utvikling er fornybar energi. Irland og Norge deler noen geografiske kjennetegn: Det er mye hav og vind rundt og i våre land. Dette må vi utnytte, både for å produsere energi og, ikke minst, for å nå våre målsettinger om å redusere klimagassutslipp. I Norge har vi med interesse notert oss Irlands fremleggelse av en imponerende og ambisiøs plan for satsing på fornybar energi, hvor 33% av energiforbruket skal komme fra fornybare kilder innen 2020. Her er det store muligheter for samarbeid. Norges lange erfaring fra offshorevirksomheten er allerede begynt å kobles opp mot energiproduksjon fra havbaserte vindmøller i Irland. Temaet vil bli ytterligere belyst under det forestående seminaret i Trondheim. Norge er en betydelig leverandør av olje og gass til Irland. Like fullt: Det ville være positivt dersom vi klarte å utvikle et samarbeid om produksjon av fornybar energi. Vi ville neppe beklage at det eventuelt ville føre til reduksjon i irsk import av norsk olje og gass.

President,
Både irer og nordmenn er lesende folk. Vi har begge navn som ruver i verdenslitteraturen - tre nobelprisvinnere på norsk side og fire på irsk borger vel for det. Men irer og nordmenn har også fått øynene opp for hverandres samtidslitteratur. Vår egen Per Petterson fikk tildelt den prestisjefylte IMPAC Dublin Literary Award i 2007 for romanen ”Ut og stjæle hester”. Andre norske samtidsforfattere finner også et marked i Irland, blant annet for barnelitteratur.

Irland har på sin side en rekke samtidsforfattere, lyrikere og dramatikere som har vunnet internasjonal anerkjennelse og interesse i Norge. Sist ut var forfatteren Anne Enright, som vant the Man Booker Prize 2007 for sin roman ”The Gathering”.

Kultur er ofte inngangsporten til et land. Mange nordmenn er blitt fascinert av Irland gjennom irsk folkemusikk, irsk dans, band som U2 eller forfattere som James Joyce og Oscar Wilde, og mange reiser til Irland for å forstå mer av det samfunnet og den kulturen som skapte disse kunstnerne. Også for tusen år siden var mange nordmenn på besøk i Irland, skjønt den gangen viste vi nok ikke tilsvarende respekt for kunst og kultur. I dag er det omfattende og økende kontakt og utveksling i begge retninger, og disse kontaktene er i høyeste grad frivillige. Fremdeles er det nok slik at flere nordmenn legger turen til Irland enn omvendt, men Norge er i ferd med å bli en attraktiv destinasjon også for irer, ikke minst om vinteren. Dronningen og jeg håper at vi i løpet av dette besøket kan gi dere et inntrykk av hva landet vårt ellers har å by på. Samtidig er det vårt ønske at besøket vil bidra til en ytterligere styrking av båndene mellom oss.

Jeg ber dere alle være med når jeg utbringer en skål for Irlands president og Dr. Martin McAleese og for det irske folk.

14.10.2008

To share this on Twitter or Facebook:

Share on Twitter Share on Facebook